Intervju Olav Larsen

Annonse:

Intervju med Olav Larsen

Andre
intervju

Olav Larsen

Foto: Morten Synnestvedt

Olav er tekstskriver og frontfigur i The Alabama Rodeo Stars.
Han spiller akustisk gitar og blåser noen toner på munnspill av og til. Siden den første gangen en rørte en gitar har han skrevet tekster. Olav prøver ikke å flytte fjell med musikken sin, men han skriver gode og troverdige tekster. Sangene er basert på hans egne og andres erfaringer. Tekstene hans reflekterer livets sider, tristhet, morsomme ting, tragiske øyeblikk, oppløftende opplevelser, kjærlighet og hat, og av og til en miks av alt.
Kilde: Olav Larsens hjemmeside

"The Alabama Rodeo Stars"

The Alabama Rodeo Stars er bandet til Olav Larsen og består av:
Torje Fanebust Ås - Bass.
Arne Andersen - Trommer
Merethe Camilla By - Fiolin
Jonny Engelsvoll - Bakgrunn vokal, piano, trekkspill og ellers andre instrument han kommer over.
Erlend Aasland - Gitar, banjo og bakgrunn vokal.

1. Hva eller hvem er din største inspirasjonskilde?

Vanskelig å nevne den største kilden til inspirasjon. Livet kanskje?
Alle tekstene mine handler for så vidt om ting jeg har sett eller opplevd gjennom egne eller andres erfaringer. Triste, alvorlige, morsomme, dumme, viktige og uviktige greier.
På en annen side var det Bob Dylan som fikk meg til å ville skrive sanger, og i det hele tatt lære å spille gitar.

2. Har du en country favoritt artist? Hvorfor akkurat denne artisten?

Har mange favoritter.
Siste månedene har jeg hørt mye på Joe West (”Human cannonball”), Roy Lønhøiden (”Sanger fra skogen”), Leon Russel (”Hank Wilson’s back”), Brett Dennen (”So much more”), Will Oldham (”The letting go”), Frank Black (”Fast man raider man”) og Ray LaMontagne (”Till the suns turns black”) for å nevne et par. Så er det de artistene som går igjen år etter år. John Prine, Bob Dylan, Randy Newman, Neil Young, Townes Van Zandt, Van Morrison, Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Her er det og mange flere, til sammen er listen uendelig lang.
Det som går igjen hos de fleste artistene jeg har et forhold til er troverdighet. Så lenge man lager musikk fra hjerte og selv tror på det en synger, er det en stor sjanse for at jeg kan like det. Litt pedal-steel og banjo hjelper jo selvfølgelig.

3. Dere har nå vert på en mini turne i England og platelansering i USA! Hvor skal dette ende?

I utgangspunktet var planen å gi ut plate på egenhånd. Platen skulle kun selges på konserter og til venner og kjente.
Nå lanseres platen som du sier i USA. Jeg vet med andre ord ikke hvor dette ender. USA lansering hadde jeg ikke turd å drømme om for et halvt år siden, for ikke å snakke om full distribusjon i England, Nederland, Belgia...

4. Hva er ditt største øyeblikk i musikk-karrieren?

Telefonsamtalen med Håkan Olson i slutten av april 2006. Håkan er mannen bak nettstedet og plateselskapet www.rootsy.nu. Uten dette plateselskapet i ryggen hadde vi ikke fått til så mye mer enn lokal distribusjon. Sammen med vår norske distributør. Musikkoperatørene, med Sveinung Rindal i spissen, har de hatt en enorm tro på platen vår. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig.

5. Dere har USA release den 13. mars, betyr det at dere skal ”over there” også på turne?

Hvis det blir en etterspørsel etter oss på grunn av bra mottagelse tror jeg ikke vi har noe annet valg enn å reise. Vi er på et uavhengig selskap i USA som går under navnet Hyena Records. De har hovedkontor i New York.

6. Vi har for vane å spørre alle vi intervjuer om å sette sammen sitt favorittband hvis en kunne velge hvem en vil, hvem ville du hatt med deg i dette bandet?

Det hadde vært nok for meg å få sett Townes Van Zandt alene med kassegitaren sin i en røykfullt bule, en øde plass langs landeveien i Texas.

7. Kommer du til å turnere mye i Norge til sommeren?

I sommer blir det masse festivaljobber, både i inn og utland. Vi gleder oss som små barn!

8. Hva er ditt beste konsertminne?

Det må være fjorårets bluegrassfestival i Risør. For å hedre arrangøren Dagfinn Pedersen samlet vi sammen et kor på ca 25 personer, menn og damer. Disse ble invitert opp på scenen før vi avsluttet konserten vår med den legendariske sangen ”Angel Band”. Jeg har aldri sett så mange publikummere sitte med tårer i øynene før eller siden. Det var magisk!

9. Hva har vært det verste minnet?

Vår første konsert for to og et halvt år siden. Vi hadde kun øvd sammen som band et par tre ganger og var ikke forberedt i det hele tatt. En god erfaring var det i hvertfall.

10. Hva er ambisjonene for fremtiden?

Har ikke andre ambisjoner enn å følge dette toget videre, gjennom oppturer og nedturer sammen med bandet mitt, The Alabama Rodeo Stars. Jeg blir bare gladere og gladere i bandet. Jeg håper turen blir lang, vanskelig og lærerik.

11. Til slutt har du en hilsen til fansen, som jeg etter det jeg forstår blir flere og flere over det ganske land og i utlandet?

Jeg setter enorm pris på at folk liker musikken min. Det har seg jo slik at jo mer folk som tilfeldig skulle like den, jo lettere blir det for oss å drive på med musikk. Det er dyrt å turnere og det er dyrt å spille inn plate. Vi tjener ikke penger på dette for å si det mildt, men gode (og dårlige) tilbakemeldinger gjør alt mye lettere.
Det er ingen andre enn meg selv som tvinger meg til å lage musikk, det er noe jeg bare må gjøre. At noen blir rørt av mine sanger på en eller annen måte gir det bittelitt mer mening.

Hilsen Olav Larsen