1. Hva eller hvem er din   største inspirasjons-
kilde?  

 Min største inspirasjonskilde er familien min og fansen.

 2. Hvilken countryartist er din favoritt? Hvorfor?

 Det må nok være Big Al (Alan Jackson). Det har bare blitt sånn at jeg liker veldig godt å synge hans sanger, men det gjør jo alle andre også.  Men den inspirasjonen fra Georgia hadde jeg ikke hørt før ut på 90-tallet, slik at Waylon Jennings og Don Williams er nok de første.  Hoyt Axton var også en jeg likte veldig godt på 80-tallet.  Den jeg lytter mest til i 2006 er faktisk Brad Paisley, Toby Keith og Clay Walker.  Jeg tipper det vil gi seg utslag på min neste plate.  Det er det som er så vanskelig.  Man burde ikke hørt på noe countrymusikk i det hele tatt når man går inn i skrive prosessen og skal arrangere låtene.  Men så er det noe som skjer i underbevisstheten da.  Diktermessig lytter jeg mye til selveste sjefen av de alle: Johnny Cash

 3. Hva er ditt største øyeblikk i musikk-karrieren?

 De har de heldigvis blitt mange av.  Men konsertene mine i Barcelona i sommer og i Berlin i vinter står nok som de høyeste hittil.

Og så var det spesielt å spille på en enorm scene i Sverige hvor Sveriges Radio tok opp konserten på direkten.  Da var jeg nervøs da!

 4. Hvilken egenkomponerte sang er din favoritt og hvorfor?

 Det er nok Your Roses som jeg skrev til min avdøde mor.  Grunnen er selvfølgelig nærheten til mamma, men låta vil nok leve i lang tid pga at den først og fremst er enkel med en god melodi.  Ellers liker jeg godt å synge Take me as I am og Lost and found.

5. Det sies at du kom ridende helt fra Arendal der du bor, til Countryfestivalen i Seljord der du endte opp på dansegulvet rett før du gjekk på scenen, stemmer dette og hvordan var den turen?

 Jeg red ikke fra Arendal. De reise litt ovenfor Arendal på fredagen uka før, og på lørdag stod jeg på scenen i Ose.

Vi måtte være med to andre som jeg og kona lånte hester av, derfor reiste vi på tirsdagen fra Kviteseid.

Men det ble en lang natt til onsdag. De hadde nok av favorittdrikken min, Irish Coffee, så da sang jeg ved leirbålet hele natta.  De bare fylte opp når jeg gikk tom.  Akkurat som å putte på penger på en jukeboks.  Så når whiskeyen var tom var det fire strenger igjen på gitaren og steinene under soveposen føltes myke å ligge på.. Når vi våknet red vi i to dager for å komme til Seljord.

Det kom 3 aviser opp på heia for bilder og intervju, men de fikk bare kommentaren: "Det som skjer på heia, det blir på heia"

Det var nemlig noen som måtte lege sine sår med saueull akkurat der ingen gutter vil ha gnagsår!

Men frem kom vi og på fredagen på slaget kl 1600 red jeg inn på dansegulvet på kafeen i Seljord. Det var kjempegøy!!

 6. Hva er ditt beste konsertminne?
 
Det er noe med når publikum synger med på sangene man har laget selv.  Det har også skjedd i Nederland i fjor og nå da i sommer i Barcelona.

Og når du kommer så langt vekk hjemmefra er det meget imponerende at de kjenner mine sanger der.  Derfor blir konserten i Barcelona den 14.juli i år i særklasse.  (Men det tok jo helt av når jeg begynte å synge LaBamba...)

 

 

 

7. Hva har vært det verste minnet?

 Det må være da vi var i Sverige for 2 år siden og jeg hadde en vikar på gitar som ikke hadde beregnet at det gjorde vondt å sterilisere seg.

Nyhakka testikler presser jo de mest kalvbeinte gitarister til hjulbeinte cowboyer etter å ha vært gjort arvelaus, så ut på scenen kom han i beste John Wayne stil. Hele gitaren fikk jo plass på langs mellom knea hans så noen kunstnerisk innlevelse ble det ikke den kvelden.

Det var definitivt ikke den beste jobben han gjorde den kvelden. 

 
9. Hva er din største musikkdrøm?

 Min største drøm er å synge på Grand Ole Opry og å synge 100% absolute woman som duett sammen med Alan Jackson.

 
10. Hva er ambisjonene for fremtiden?

 Å bli dobbelt så god som det jeg er nå.  Å hele tiden drive musikken fremover, prøve på å finne på noe nytt. Lage den perfekte låta. 

I 2007 skal jeg gjøre mye mer jobber i Europa og i 2008 skal jeg på turne i USA. 

I 2007 kommer det en ny CD håper jeg.

11. Hvis du hadde fått satt sammen ditt drømme band, hvem ville du hatt med deg?

Drømmeband:

 Trommer: En bedre trommis enn den jeg har går det ikke ann å få: Derfor Freddy A.Wiike i the Whitenecks.  Han får stadig oppdrag over hele verden sammen med storband og jazzband.  I fjor var han i Cape Town i Sør-Afrika og fikk tilbud på direkten om å spille i New York!  Men han valgte å holde på med meg. Utrolig.

 Bass: Espen Skeie som er min faste bassist i The Whitenecks.  Sammen med Freddy groover det sinnsykt.  Espen er også den som arrangerer låtene mine og som har produsert platene mine.  Han er som Pete Johnsen er for Dwight Yoakam og som Keith Stegall er for Alan Jackson.

 Gitar: Her er det mange som peker seg ut: Brent Mason og Brad Paisley.  Men skal man ha begge spillestilene velger jeg selvfølgelig The Whitenecks gitarist:

Andreas Berg.  Han er også veldig livat på scenen som dere kanskje har sett.

 Steelgitar: Her er det Paul Franklin som ruler og i Norge er det Dag Wolf i denne sjangeren.  Jo eldre en steelgitarist blir, jo bedre blir han.  Derfor vil nok The Whitenecks Johnny Jørgensen være snart på toppen visst han holder øvingstempoet oppe slik som han har gjort til nå.

 Som dere forstår ville jeg aldri byttet ut noen i bandet mitt mot noen profilerte hot shots.  Dessuten korer hele gjengen.

 Men en drøm er å spille med et helt symfoniorkester pluss mitt eget band!  Og det skal jeg få til en gang!

12. Til slutt har du en hilsen til fansen?

 Fansen er mine arbeidsgivere. Og som arbeidsgivere er dere også sjefene mine. Dere har makta!
Uten en arbeidsgiver - ingen jobb.

 Jeg er bare en ydmyk cowboy som liker å synge for dere og bandet mitt The Whitenecks liker å spille for dere.

 Dere er grunnen til at jeg har selvtillit til å gå opp på en scene å synge mine egne sanger.

 Dere er grunnen til at familien min får mat på bordet.

 Jeg kan gjøre det jeg liker mest av alt på grunn av dere.

 Og visst jeg av en eller annen grunn ikke kunne gjøre det mer - ville veldig mye av hjertet mitt være revet vekk. 

 Så mye betyr dere for meg.
Nesten et helt hjerte!
(Jeg må jo spare litt til kona stakkars)